Vi har gjennom flere blogginnlegg utforsket religionens og spiritualitetens rolle i recovery. For å runde av dette temaet har vi tatt kontakt med Hilde Hanevik, som har dette som tema i sin doktorgradsavhandling, for å stille noen spørsmål.
Hilde Hanevik er overlege og spesialist i psykiatri siden 2001. Hun har videreutdanning innen kognitiv terapi og kunst- og uttrykksterapi. Til daglig jobber hun som sjefslege ved Jæren DPS. Hun har skrevet doktorgradsavhandlingen ‘The significance of religiousness in coping with psychosis. A qualitative study’ (som kan leses i sin helhet ved å trykke på tittelen).
I doktorgradsavhandlingen din skriver du at religiøsitet/åndelighet kan innvirke både positivt og negativt for personer med psykiske lidelser, kan du si litt om dette?
I min studie intervjuet jeg pasienter med psykoselidelse i forhold til deres erfaring av tro/ åndelighet. Noen beskrev at troen kunne være til hjelp, for eksempel ved at de kunne be Gud om hjelp eller at de følte at de kunne finne hvile ved å be til Gud. Andre beskrev frykt i forhold til de opplevelsene de hadde av å høre stemmer og se ting, som de knyttet til religiøse erfaringer, f.eks. at det var djevelen som snakket til dem. Andre var skuffet over at Gud ikke hadde kommet dem til hjelp i livet, f.eks. når de ba om hjelp når de opplevde overgrep.
| Vil du støtte arbeidet vårt? Da kan du vippse for eksempel 25,- eller 50,- kroner til Foreningen Recoverybloggen på Vippsnummer #723906. Alle donasjoner går i sin helhet til drift av bloggen! |
Hvilke faktorer avgjør om religiøsitet/åndelighet innvirker positivt eller negativt i bedringsprosessen?
Jeg tror dette først og fremst handler om relasjonen til Gud. Hvis denne er trygg og man opplever at Gud vil en vel, er det som regel en hjelp til det å takle livet. Dersom Gud eller andre åndelige figurer oppleves som fordømmende eller ond, vil det naturligvis kunne gi ytterligere vansker for den enkelte. Her skal man også huske at den gud man ikke vil tro på, fordi man er skuffet, kan virke inn på hvordan man takler livet. Dette kan for eksempel være at man ikke lenger tror på gud, fordi man opplever at han ikke kan godta meg som den jeg er. Da kan den fordømmende Gud likevel være virksomt psykologisk. Når det gjelder erfaringer med å se syner eller høre stemmer som fortolkes som en åndelig erfaring, som jeg har skrevet om i min avhandling, er det særlig fortolkningen av erfaringen som påvirker hvordan man lever med erfaringene. Hvis man har positive og gledelige åndelige erfaringer kan også det å høre stemmer eller se uvanlige ting være til hjelp i livet. Hvis man opplever skremmende ting som knyttes til åndelige erfaringer, kan det være skremmende og destruktivt. Men, jeg vil legge til et men her, når de åndelige erfaringene er temmehøring eller det å se noe utenom det vanlige, har noen av mine paienter opplevd at de «åndelige erfaringene» – eller psykoseerfaringene – endret seg over tid og ble skremmende.
Noen beskrev at troen kunne være til hjelp, for eksempel ved at de kunne be Gud om hjelp eller at de følte at de kunne finne hvile ved å be til Gud
Hva menes med dysfunksjonell religiøsitet/åndelighet?
Det var et vanskelig spørsmål å svare på, men jeg skal prøve. Jeg tenker at åndelighet/ religiøsitet har en funksjon så lenge det fører til at den enkelte mestrer livet og bidrar positivt i samfunnet. En dysfunksjonell religiøsitet/åndelighet kan forstås som noe som skader den enkelte og gjør livet vanskelig for vedkommende, eller at det fører til at man fungerer dårlig i samfunnet. Blant mine informanter var det flere som opplevde at de hadde en spesiell åndelig oppgave som en del av psykosebildet, det førte bl.a. til at ei skadet seg selv alvorlig fordi hun trodde hun kunne fly og en annen prøvde å drepe en person fordi han ville oppnå åndelig makt. En annen informant var så skuffet over at Gud ikke hadde hjulpet henne da hun opplevde overgrep at hun nå prøvde å få kontakt med Djevelen.
Kan det være vanskelig for folk selv å vite om de har en religiøs opplevelse eller psykose?
Ja, jeg tenker at en del av erfaringene er overlappende. Det er mange som beskriver religiøse erfaringer av å se syner eller høre stemmer. En del beskriver dette som opplevelser som gjør en viktig endring i livet. Andre opplever det svært skremmende å se syner eller høre stemmer, og religiøse fortolkninger av denne typen erfaring som at det er djevelen som snakker eller har tatt kontroll over en, er naturlig nok svært skremmende.
Hvis man har positive og gledelige åndelige erfaringer og hører stemmer eller ser uvanlige ting, kan slike erfaringer være til hjelp i livet
I vårt intervju med erfaringsmedarbeider Dag Øivind blir dette med religion og åndelighet sett på som en måte å gi tilværelsen mening. Hva tenker du om dette?
Det er jeg enig i. For mange er slik at religion og åndelighet gir tilværelsen mening.
Vi har i et intervju med Prof. Larry Davidson diskutert dette med kulturelle forskjeller i forhold til religion/åndelighet. I denne fikk vi et “typisk” syn på vestlig vs østlig kultur, men kan du si noe om religion sin plass i norsk kultur og innen psykisk helsearbeid?
Jeg tenker at religion absolutt har sin plass i norsk kultur og i norsk helsevesen. Det er viktig at pasienter får støtte til å ta vare på det i livet som gir mening og mestring, og det kan bl.a. være religiøsitet. Så vet vi også at en del sliter med et vanskelig forhold til religiøse tema, enten det dreier seg om tanker om å gå fortapt eller at de fortjener straff, eller at de er gitt en spesiell gudgitt oppgave i livet som blir overveldende, eller fører til at de ser sin rett til å gå ut over lover og regler i samfunnet.
Det er viktig at pasienter får støtte til å ta vare på det i livet som gir mening og mestring
Du viser i avhandlingen din til at det i en recoveryprosess er viktig for pasienten å finne sine ressurser, og videre at det å være religiøs kan være en personlig ressurs som kan være med å hjelpe pasienten med å håndtere livet. Kan du si mer om dette?
For å ha et godt liv tror jeg det er viktig både å ha gode relasjoner rundt oss og det å finne noe som gir livet mening og innhold. Det å ha en religiøs tro gir for mange en opplevelse av å ha en god relasjon til en åndelig figur som for eksempel Jesus. Det kan være en hjelp hvis man er ensom. Likedan gir medlemskap i et kirkesamfunn en tilhørighet som er viktig for ikke å føle seg alene og hvor man får bidra med det man kan. Det å ha en tro gir ofte også en høyere mening til livet, noe som er viktig for mange.
Du sier noe om religiøse allmektige vrangforestillinger, og om at disse kan ha en funksjon for personen, kan du si litt om dette?
Noen av de jeg intervjuet trodde at de selv var Gud eller Jesus og at de hadde en viktig åndelig rolle. Dette førte til at de kunne bli til fare for seg selv og andre, slik jeg har beskrevet over.
Det å ha en tro gir ofte også en høyere mening til livet, noe som er viktig for mange
Du konkluderer med at religiøse forestillinger bør ha et naturlig fokus i terapi for pasienter med psykoselidelse. Hva legger du i uttrykket naturlig fokus? (Vårt inntrykk er at det naturlige ofte er å ha lite eller ingen fokus på dette i møtet med personer med psykoselidelse.
Jeg tenker at det bør inngå i en vanlig behandling at pasientens mestringsstrategier, tro og livssyn blir snakket om og at det blir lagt inn i behandlingsplaner.
Hva vil du si til folk som føler at de ikke blir møtt på dette med religion?
Jeg tenker at de må forvente å bli møtt på å snakke om religion/ åndelighet og hvilken rolle de tenker at det har i deres tilfriskningsprosess.I pakkeforløpene ved behandling av psykoselidelse er det er det anbefalt å bruke Kulturformuleringsintervjuet. Dette er et semistrukturert intervju som har fokus på pasientens egen forståelse av sykdom og deres livssyn/åndelighet.
Hva vil du si til fagfolk som skal møte personer som er i en recoveryprosess?
Hvis du tenker på det med åndelighet/religiøsitet, så tenker jeg at det er viktig å ta dette inn i arbeidet i recoveryprosessen. I likhet med andre områder i livet, er det viktig å kartlegge hvilken rolle det religiøse/åndelige har både positivt og eventuelt negativt for den enkelte i recoveryprosessen.
| Ta gjerne en titt i nettbutikken vår! Størsteparten av inntektene fra butikken går til Prima AS, som ansetter folk som faller utenfor det ordinære arbeidslivet. Resten går i sin helhet til drift av Recoverybloggen! |
Recoverybloggen 