Nytt kurs fra KBT for alle som ønsker å jobbe recoveryorientert!

Recoverybloggen har snakket med Yvonne Vornes og Karl Johan Johansen ved Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling (KBT). De har lansert et nettbasert kurs om recoveryorientert arbeid. Vi anbefaler dette kurset til alle som er interessert i recovery! Kurset er tilgjengelig på KBT fagskole sine nettsider.

Yvonne Vornes kommer fra Lofoten og er utdannet erfaringskonsulent gjennom KBT Fagskole. I dag jobber hun som studieveileder, foreleser og prosjektmedarbeider ved KBT Fagskole og har hovedansvaret for universell utforming og tilrettelegging. Yvonne har 18 års egenerfaring fra rus og psykisk helse. Hun har hatt hovedansvaret for kursutviklingen. Karl Johan Johansen er rektor ved KBT Fagskole og prosjekteier for prosjektet CHIME 2.0 KBT Fagskole er en høyere yrkesfaglig utdanningsinstitusjon som tilbyr praksisnære studier innen psykisk helse, rus og sosial innovasjon. Fagskolen er en del av Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT), og bygger på en modell der forskning, fagkunnskap og erfaringskompetanse kombineres i utdanning og utviklingsarbeid. Skolen tilbyr blant annet utdanninger innen erfaringskonsulent og sosialt entreprenørskap.  KBT Fagskole jobber også aktivt med forsknings- og utviklingsprosjekter, særlig innen recoveryorientert praksis og tjenesteutvikling, med mål om å styrke kvaliteten i helse- og velferdstjenester.

Kan dere si litt om bakgrunnen for at KBT laget dette kurset? 

Karl: Recovery og recoveryorientert tenkning er en del av grunnlagstanken for KBT, både for fagskolen, regionalt brukerstyrt senter og Glimt Recoverysenter. Vi har sett over tid at det mangler kunnskap om recovery i tjenestene. Så bakgrunnen er at vi ønsker å fremme recoverytenkingen, som vi har stor tro på. 

Hvem er kurset for? 

Yvonne: Det er tilpasset ansatte i kommunale tjenester, men du kan skreddersy det inn mot hvilken brukergruppe du jobber med, og hvilke organisatoriske rammer du har. Enten du jobber i spesialisthelsetjenesten, i en frivillig organisasjon eller i kriminalomsorg og fengsel. Alle som jobber med mennesker og som ønsker å jobbe recoveryorientert kan bruke dette kurset. 

Kurset lanseres også internasjonalt, på engelsk?

Yvonne: Vi er ikke helt ferdige med den engelske versjonen av kurset ennå. Jeg har så langt publisert fire av modulene på engelsk. Kurset er jo laget for norske forhold i og med at vi har hatt intervjuer med norske brukere og ansatte, vi har tatt utgangspunkt i norsk forskning og norske kilder. Så vi endrer en del med utgangspunkt i blant annet EU sine retningslinjer, for å tilpasse det enda mer til Europa. Innholdet blir stort sett det samme, men vi endrer noen av formuleringene og lignende. 

Dere oppfordrer folk til å skreddersy kurset til sitt eget bruk?

Yvonne: Ja, vi ville ikke lage et kurs som sier at her er det rette svaret, sånn skal dere gjøre det. Vi ville gi folk noe de kan ta utgangspunkt i, og gjerne gjøre endringer slik at det passer bedre for deres brukergruppe, organisatoriske rammer eller lignende. 

Karl: Da blir det ikke et produkt man bare klikker seg gjennom, men det blir noe man engasjerer seg mer i. Vi tror det blir mye bedre på denne måten. Vi har veldig stor tro på at arbeidsplasser kan ta kurset sammen, og samarbeide om det både med fysiske samlinger og digitalt. 

Yvonne: For eksempel kan ansatte gjennomføre en modul hver for seg, og samles etterpå og snakke om hva som var nyttig, hva de ønsket å teste ut i praksis. Etter å ha prøvd ut noe kan man samles igjen for å evaluere det. Da kan man få mer eierskap til det, og sortere ut hva man synes er relevant å bruke. Det er omkring 200 nedlastbare verktøy i kurset, det høres kanskje mye ut, men det er verktøy både for deg som har jobbet recoveryorientert, og for deg som er helt ny. 

Karl: Det er nok annerledes enn vanlige nettkurs. Dette er et større produkt som folk som jobber recoveryorientert kan bruke i en læringsprosess. 

Yvonne: Enkeltpersoner kan også bruke kurset. Det er en del refleksjonsark der inne som oppfordrer til å reflektere over egen praksis. Det kan man også gjøre individuelt, hvis man ikke tar kurset sammen med noen.Man kan også gå inn på hele forløpet i kurset, eller man kan gå inn på én og én modul. 

Dette er et kurs som er veldig praktisk orientert?

Karl: For det første så har vi gjennom aktiviteten vår både på kompetansesenteret og fagskolen sett at det er veldig behov for en praktisk tilnærming. Jeg tenker også at Yvonne, med den erfaringsbakgrunnen hun har, kan se praksisen på en bedre måte enn en teoretiker. Sånn sett tror jeg hun har gode forutsetninger for å lage praktiske opplegg. 

Yvonne: Gjennom intervjuene våre med ansatte i tjenestene fikk vi mange forskjellige svar på hva recovery er for noe. Noen sa også at dette var noe de allerede gjorde, men at de ikke hadde kalt det recovery. Så det var litt diffust hva folk tenkte at recovery er, og dermed hva de jobbet ut ifra. Når vi har sammenlignet norsk og internasjonal forskning så er det de samme tingene som går igjen. Det finnes enormt mye forskning, men forskningen kommer ikke frem til de ansatte, og brytes ikke ned slik at den kan brukes i praksis. Så det har vært veldig nyttig å bryte det ned. Helt i starten på kursen for eksempel, så begynner vi med hvor recovery stammer fra, altså hva grunntanken var. Det handler mye om at folk ønsker å bli sett på som noe mer enn bare en diagnose, som noe annet enn et problem.

Karl: I tillegg til at vi har hatt fokus på at kurset skal være praktisk rettet, har vi lagt vekt på at det skal være kompetansegivende og gi kompetansepoeng. Derfor er det læringsutbytter i hver modul. Vi jobber med et samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å kunne gi kompetansebevis i samarbeid med dem. 

Yvonne: Vi vil holde kurset gratis slik at det kan nå alle som ønsker å bruke det. Kompetansebeviset kan derimot koste en liten sum. Vi vil gjøre justeringer på kurset etter hvert som vi får tilbakemeldinger fra dem som bruker det. Så vi ønsker gjerne å få innspill. 

Er det noe mer som er viktig å få frem? 

Karl: Det som kanskje ikke har kommet frem er at kurset kan være veldig anvendbart for erfaringskonsulenter og for brukere av tjenester. 

Yvonne: Modulen om brukermedvirkning er veldig relevant. Ansatte kan bruke den, men den kan også benyttes sammen med brukere av tjenestene. Hvis jeg skal medvirke så må jeg jo vite hva medvirkning er. Det er mye symbolsk medvirkning ute og går, og det er utrolig viktig å få til reell brukermedvirkning. 

Karl: Jeg vil få frem modulen om kulturell kompetanse. Dette er kjempeviktig. Det kom veldig klart frem i intervjuene at dette var et tema folk syntes var vanskelig. 

Yvonne: Halvparten av denne modulen går på den samiske befolkningen, og det stigmaet de faktisk møter fremdeles. Jeg var ikke klar over det før jeg begynte å jobbe med kurset. Det var en tidligere student som tipset meg. Det var vanskelig å finne forskning og brukerstemmer om dette temaet. Men den behandlingen mange samer utsettes for, og de holdningene de møtes med, er sjokkerende. Mye av det går helt tilbake til fornorskingsprosessen, dette med hvordan samer blir sett på. Vi håper dette kurset kan bidra til at samene kan bli sett, hørt og forstått på den måten de fortjener. Kulturell kompetanse er så viktig, så man ikke tråkker noen på tærne uten å være klar over det. 

Karl: Dette med traumer er også uhyre viktig. Vi har en egen modul om traumesensitiv omsorg i et recoveryperspektiv. 

Yvonne: Og dette med rolleforståelse. Når brukeren skal være i førersetet og skal bestemme, er det mange som kjenner på at de ikke vet hva de skal bruke fagkompetansen sin til. Jeg synes vi får frem dette godt i kurset. Hvordan kan man bruke sin fagkompetanse der det virkelig vil ha noe å si?  

Hva vil dere si til de som trenger hjelp? 

Karl: Jeg vil først og fremst si at det er håp. Alle kan oppleve recovery, uansett hvor ille situasjonen er. Jeg har sett folk som har levd under de mest brutale forhold reise seg og bli en ressurs. Yvonne er jo et veldig godt eksempel. Hun har hatt det vanskelig, men nå er hun en fantastisk ressurs. Ikke bare for KBT, men faktisk for alle i hele landet og til og med verden. 

Yvonne: Mange som trenger hjelp med rus har ofte fått høre at bare de blir rusfri så blir alt så mye bedre. Men det er ikke helt sant. Det første året er ofte enda verre. Da må man stå i det. Hvis du har god støtte, noe som motiverer deg og noe å stå opp til om morgenen, så tar det ikke så lang tid før det begynner å kjennes bedre. Jeg vet at det er dritt i starten. Men er det en ting vi er vant til så er det et jævlig liv. Det blir bedre. 

Karl: Og så må man si at livet er vanskelig og smertefullt, og går i bølgedaler. Men det finnes håp. Mister du håpet, da blir det svart. For de som jobber i feltet er det viktig å finne ut hvordan man jobber med å skape håp. 

Hva vil dere si til dem som skal hjelpe? 

Karl: Start med å skape håp. Det første grunnlaget for motivasjon. Men det må være noe man skaper i fellesskap. 

Yvonne: Og dette med å bære håpet for de som ikke klarer det helt selv i starten. Da må man se ressursene bak problemene. De av oss som har sittet på Plata og skutt heroin for noen år siden, ingen hadde trodd at jeg skulle bli noe annet. Ikke jeg selv, ikke andre. Og nå sitter jeg her fordi jeg møtte noen som klarte å se noe bak den jeg var. Så det er kjempeviktig at noen kan bære håpet litt, til du klarer det selv. At du blir sett som et menneske, og ikke som et problem eller nok en arbeidsdag. 

Vil du støtte arbeidet vårt? Da kan du vippse for eksempel 25,- eller 50,- kroner til Foreningen Recoverybloggen på Vippsnummer #723906. Alle donasjoner går i sin helhet til drift av bloggen! (Artikkelen fortsetter…)