I anledning ergoterapiens dag (20 oktober 2020) har vi snakket med tre ergoterapeuter som arbeider innen psykisk helse og rus. Vi ønsker å finne ut; hvorfor er ergoterapi viktig innen psykisk helse og rus? Hvordan jobber en ergoterapeut innen dette fagområdet?
Tove Carstensen, ergoterapeut og førstelektor. Jobbet i ulike deler av psykisk helsetjeneste i 20 år, sist i PART – Psykiatrisk Rehabiliteringsteam. Har også vært faglig rådgiver i Napha – Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. Siden 2013 jobbet med å utdanne ergoterapeuter ved NTNU Trondheim.
Linn B. Dalbakk, ergoterapeut med videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Jobber i en avlastningsbolig for barn og unge med psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser i Os kommune. Tidligere jobbet i psykisk helse-og rus tjenesten, starter i ny jobb i januar, i tilrettelagt bolig for personer med psykisk helseutfordringer.
Mats Berntsen, spesialergoterapeut med master i psykisk helse. Jobber i Enhet for psykisk helse og rus i Tromsø kommune som fag- og kvalitetskoordinator/fagutvikler.
Ergoterapeuter i psykisk helse har et klart «gjøre-fokus»
– Tove Carstensen
| Vil du støtte arbeidet vårt? Da kan du vippse for eksempel 25,- eller 50,- kroner til Foreningen Recoverybloggen på Vippsnummer #723906. Alle donasjoner går i sin helhet til drift av bloggen! |
Hvorfor er ergoterapi viktig innen psykisk helse og rus?
Tove: Alle mennesker ønsker å ha betydningsfulle aktiviteter i livet sitt, også mennesker som sliter med psykiske utfordringer. Kanskje er det i en periode av livet vanskelig å utføre ulike aktiviteter som å ta bussen, lage mat, delta sosialt eller være i jobb/utdanning? Ergoterapeuter har fokus på en hverdag med aktiviteter som er viktig for den enkelte, og samarbeider med bruker for å nå mål om å komme igang med hverdagslivet igjen.
Linn: Min hjertesak er å fremme ergoterapi innen psykisk helse, da det er mange der ute som tror ergoterapi er hjelpemidler. Jeg får ofte høre «ja, dere ergoterapeuter er dere som driver med hjelpemidler dere.» Det stemmer, men det er bare en brøkdel av faget. Det har alltid vært viktig for meg å vise hva ergoterapi handler om utenom hjelpemidler. For ergoterapi handler om å muliggjøre aktivitet og deltakelse for alle uansett funksjon eller evner.
Viktigheten av ergoterapi i psykisk helsearbeid mener jeg er at ergoterapeuter har som kjernekompetanse på å se personen som helhet, hvilken ressurser, ønsker og mål hver enkelt har, og tilrettelegge for å muliggjøre aktivitet og deltakelse. Det er viktig å se personen, ikke diagnosen.
Mats: Jeg mener ergoterapeuter er mer relevant enn noen gang innenfor psykisk helse. Jeg tenker at psykisk helse, som har vært en av det mest sentrale arbeidsområdet i profesjonens historie, må få mer plass. Ergoterapeuter kan bidra til at mennesker med psykisk uhelse/lidelser og rusmiddelavhengighet får en bedre hverdag med høy grad av deltakelse, aktivitet og autonomi. Å ha en psykisk lidelse og/eller rusmiddelavhengighet kan ha store konsekvenser for arbeid, relasjoner, utdannelse og roller i samfunnet. Det er akkurat her ergoterapeuter har kompetanse og redskaper til å strukturere hverdagen og få den enkelte til å fungere, samtidig som vi har fokus på mestring og ressurser for å skape en meningsfull og aktiv hverdag. Ergoterapeuter er særlig viktig fordi vi arbeider brukernært. Vi spør om hverdagsutfordringer, mer en overordnet perspektiver og mål, som mange kan ha vanskelig med å definere.
Tilrettelegging av aktivitet for å skape en god balanse mellom ulike aktiviteter i hverdagen er viktig for personer med psykiske helseutfordringer
– Linn B. Dalbakk
Hva gjør en ergoterapeut som jobber med psykisk helse og rus?
Tove: Ergoterapeuter i psykisk helse har et klart ‘gjøre-fokus’. Et praktisk fag som tar utgangspunkt i hva brukeren ønsker i hverdagslivet sitt. Kanskje gjenoppta tidligere interesser, noe man alltid har ønsket seg og kunne – noe i hverdagen som er vanskelig å få gjort på grunn av at man sliter psykisk? Gjennom å kartlegge ressurser og interesser, gradere aktiviteter og tilpasse vanskelighetsgraden trener man på de vanskelige tingene og har fokus på at hverdagen skal bli så god som mulig igjen. Gjennom å delta i aktiviteter får hverdagen innhold og skaper sosiale arenaer, og ergoterapeut og bruker får ofte en god relasjon gjennom fokus på aktivitet.
Linn: Erfaringsvis handler det om å finne en god balanse mellom ulike aktiviteter i hverdagen, og hvordan man skal klare å prioritere de ulike aktivitetene.
Jeg liker å illustrere for mine brukere/pasienter «24-timers mennesket», som utfører ulike aktivitet i løpet av dagen. Sammen finner vi aktiviteter i hverdagen som gir energi og som tapper for energi. Mange aktiviteten gir motivasjon/energi , noen aktiviteter gir deg mindre motivasjon/tapper deg for energi, mens andre aktiviteter må man gjøre (betalte regninger, spise og sove), og noen aktiviteter ønsker man å gjøre, men får ikke til. Hvordan burde man prioritere å bruke energien sin på løpet av 24-timer, når man ikke orker å stå opp av sengen? Og hva er viktig aktivitet for deg i din hverdag?
Målet for ergoterapeuter å muliggjøre aktivitet og deltakelse, uansett funksjon, alder og kjønn. Tilrettelegging av aktivitet for å skape en god balanse mellom ulike aktiviteter i hverdagen er viktig for personer med psykiske helseutfordringer. Som ergoterapeut kan man hjelp til med å skape gode rutiner og vaner på aktiviteter som man ønsker å gjøre, må gjøre og burde gjøre. Tilrettelegging av hverdagen, og bli bevist over aktiviteter som gir glede i hverdagen er viktig byggestein for en bedre psykisk helse, og det er sånn jeg arbeider på min arbeidsplass. Man må prioritere aktiviteter ut fra hva den aktiviteten gir tilbake til deg selv. Mitt tips: Gjør mer av aktiviteter som gir deg glede og motivasjon – enn aktiviteter som tapper deg for energi.
Mats: Den primære arbeidsoppgaven til en ergoterapeut innenfor psykisk helse og rus er å hjelpe mennesker til å bli mer delaktige i hverdagslige aktiviteter og hjelpe mennesker til å øke livskvaliteten. Deltakelse i hverdagslige aktiviteter kan påvirke personens identitet. Å øke utførelseskapasiteten kan bidra til bedre selvtillit.
Ergoterapeuter kan blant annet tilby behandling basert på: Utarbeide funksjonsbeskrivelser. I funksjonsbeskrivelsen beskriver ergoterapeuter hva den nedsatte funksjonsevnen konkret betyr for den enkelte og hva det er behov for å trene på. Trene på aktiviteter i hverdagen. For mange med psykiske lidelser kan helt basale aktiviteter være vanskelig å gjennomføre. Det kan for eksempel være å ta bussen eller være sosial sammen med andre. Sanseintegrasjon, kognitiv terapi, recovery og/eller aktivitetsgrupper.
ledere og politikere må få opp øynene for at ergoterapeuter kan forebygge tvang i psykisk helsevern
– Mats Berntsen
Er det noe annet dere ønsker å få frem til slutt?
Tove: ‘Det er i det vanlige livet man kan øve seg på å være menneske…’ har Marit Borg sagt, og da blir linken mellom ergoterapi og recovery/bedringsprosesser veldig tydelig for meg. Ved at vi som ergoterapeuter kan løfte fokus på det hverdagslige, kan vi muligens oppleves som en støtte i brukerens egen prosess? Formidle håp, vise forståelse for svingninger og utfordringer og møte mennesker som de er, ikke en diagnose.
Linn: Ikke glem at vi alle har en psykisk helse, uansett form, farge, kjønn, funksjon og alder.
Mats: Jeg vil til slutt si at ledere og politikere må få opp øynene for at ergoterapeuter kan forebygge tvang i psykisk helsevern. Dette begrunner jeg ut i fra at ergoterapeuter arbeider ut fra brukerens funksjonsnivå, ressurser og individuelt tilpassede aktiviteter. Dette kan være med å bidra til at brukerne fastholder rutiner, føler på å være selvstendig og opprettholder autonomien. Ergoterapeuter må også synliggjøre vår kompetanse i forhold til arbeidsrehabilitering, spesielt innenfor psykisk helse og rus. Vi har kunnskap og kompetanse til å gradere aktiviteter, tilpasse omgivelser og støtte mennesker i arbeid.
Gratulerer med dagen til alle ergoterapeuter!
| Ta gjerne en titt i nettbutikken vår! Størsteparten av inntektene fra butikken går til Prima AS, som ansetter folk som faller utenfor det ordinære arbeidslivet. Resten går i sin helhet til drift av Recoverybloggen! |
Recoverybloggen 