Bekymrer du deg for koronaviruset? Dette sier psykologen.

Recoverybloggen har allerede skrevet et innlegg hvor vi har samlet råd fra andre steder om hvordan man kan takle koronakrisen når man allerede har psykiske problemer.

Psykologspesialist Viviann Sandberg Larsen jobber som kommunepsykolog for voksne i Trondheim Kommune. Vi spurte om hennes råd for å håndtere bekymringer omkring det som skjer i verden i disse dager. Hun har gått litt i dybden:

Akkurat nå er det mange som bekymrer seg for koronaviruset og alt som følger med det. For noen får nedstenging av bedrifter, butikker og tjenester store konsekvenser for den personlige økonomien, mens for andre blir det dårligere tilgang på psykiske helsetjenester. Det er helt naturlig å kjenne på frykt i en slik situasjon. Både frykt for det som skjer nå, men også frykt for framtida – hva om jeg ikke får hjelp når jeg trenger det mest? Når alt det som vi kjenner til plutselig endres, rokker det ved vår opplevelse av verden som et trygt sted. Frykt er en følelse som er til stor hjelp for oss. Den får oss til å unngå å oppsøke farlige situasjoner, og får oss til å følge myndighetenes anbefalinger. Samtidig kan for mye frykt ha motsatt effekt.

Hva om jeg ikke får hjelp når jeg trenger det mest?

Å kjenne seg utrygg gjør at vi får behov for å beskytte oss, distansere oss fra det som skjer rundt oss. Vi forsøker å skape en avstand mellom oss, og det som skjer rundt oss. Noen kan da tenke «dette skjer ikke meg, eller gjelder ikke meg fordi jeg ikke er i en risikogruppe», og dermed la være å følge myndighetenes anbefalinger og utsette seg selv og andre for fare. Å få til å balansere frykten er viktig – ikke for mye redd og ikke for lite redd. For mange som strever psykisk, er dette ekstra utfordrende. Hvordan vet man hva som er for mye eller for lite? Et godt råd kan være å stole på at det Folkehelseinstituttet (fhi.no) skriver på sine sider, er sant.

Vil du støtte arbeidet vårt? Da kan du vippse for eksempel 25,- eller 50,- kroner til Foreningen Recoverybloggen på Vippsnummer #723906. Alle donasjoner går i sin helhet til drift av bloggen!

Det kan være fristende å google «corona» i det uendelige, eller å bruke sosiale medier for å finne ut «hva som egentlig skjer». Dette er sjelden gode kilder til balansert informasjon. Den beste måten å finne ut hvor redd man bør være, er å høre på hva myndighetene sier og følge deres råd. Det er lite til hjelp å si «det er ingen grunn til å være redd» til seg selv eller andre, det er bedre å finne ut hva som er passe frykt i en slik situasjon.

Når hjernen stadig minner deg på alt det som den synes at du burde tenke litt ekstra på, er det utmattende

Selv om det å bekymre seg ofte kan kjennes riktig og viktig ut, er det mulig å bekymre seg for mye. Dette kan øke angst og andre symptomer. Det kan det være lurt å lære seg noen grep eller teknikker for å håndtere bekymringer bedre. Når hjernen stadig minner deg på alt det som den synes at du burde tenke litt ekstra på, er det utmattende. Noen ganger minner hjernen vår oss på den samme tingen igjen og igjen fordi den ikke synes at vi kom til en løsning.

Hvor lenge skal man egentlig tenke på en ting for å komme til en løsning? Hvis du skal løse et problem, som for eksempel å få en sofa gjennom en dør, kan det være nyttig å tenke gjennom hvordan det kan løses. Men gir det mening å tenke på dette i timevis? Etter en stund må man jo faktisk forsøke å få sofaen gjennom døra, så kanskje det holdt å tenke i 10 minutter? Bekymring og grubling har en tendens til å late som at det er problemløsning, mens det i realiteten ikke fører oss noe sted hen. Det tar oss bare i sirkler. Da kan det være lurt å si til hjernen sin: «Jeg skjønner at du synes dette er viktig, hjerne, men akkurat nå har jeg lyst til å gjøre noe annet. Lover at jeg skal tenke på dette kl 1700». Du setter et tidspunkt for når du skal sette deg ned for å bekymre deg og dytter tankene framover mot dette tidspunktet. Når klokka er 17.00 kan du sette deg ned, bekymre deg og tenke over alt i maks en time. Når tanker dukker opp igjen, setter du et nytt tidspunkt fram i tid for når du skal tenke på dette. Dette er bekymringsutsettelse.

Jeg skjønner at du synes dette er viktig, hjerne, men akkurat nå har jeg lyst til å gjøre noe annet

Mange som strever psykisk synes det er vanskelig å be familie og nettverk om hjelp fordi man er redd for å være en belastning. Men akkurat nå er hele nasjonen i krise, og alle deltar i den storstilte dugnaden om å hindre smittespredning og å ta vare på hverandre. Det å fortelle de som er rundt deg (familie og venner) at du synes det er vanskelig akkurat nå, kan bringe dere nærmere. Jeg tror de vil ha forståelse for at situasjonen er ekstra krevende for de som allerede sliter. Kanskje du kan bruke dette som en øvelse i å si hva du trenger? For eksempel: «Jeg vil gjerne at vi snakker en gang om dagen hvis det er greit, og da trenger jeg at vi snakker om noe annet enn virus eller meg. Jeg vil høre hva dere andre er opptatte av». Det kan være til hjelp å bytte fokus og få et innblikk i andres verden en liten stund. Man kan selvsagt også be nettverk om å snakke om det som er vanskelig, men kanskje bør du være villig til å forsøke noe av det de foreslår at du kan gjøre?

Til slutt er det alle de vanlige rådene da, men grunnen til at vi gir dem, er fordi de hjelper! Spis regelmessig. Spis sammensatte måltider (ikke bare sukker). Sov passe- et sted rundt 8 timer bør holde. Ikke fall for fristelsen å bli i senga hele dagen, da vil depressive symptomer raskt kunne snike seg innpå deg. Vær aktiv; dans til en youtube-video, gå en tur, snakk med familie og venner på video eller telefon. Ikke hør på «stemningskongruent» musikk – hør på musikk som hjelper deg, ikke trekker deg ned.  Gjør noe du liker; bak, les en bok, ta en dusj. Prøv å holde på rutinene – stå opp og legg deg til samme tid hver dag. Nå blir dagene lysere – gå en tur midt på dagen. Samfunnet kommer til normalen igjen, vi må bare være tålmodige.

Lykke til alle sammen!

Ta gjerne en titt i nettbutikken vår! Størsteparten av inntektene fra butikken går til Prima AS, som ansetter folk som faller utenfor det ordinære arbeidslivet. Resten går i sin helhet til drift av Recoverybloggen!