Marit Borg – Vi må rope ut om uretten i velferdsstaten og i samfunnet!

Vi spurte Marit Borg om sammenhengen mellom aktivitet og recovery. Tilbake fikk vi et kamprop!

Marit Borg er ergoterapeut og professor emerita i psykisk helsearbeid ved Senter for psykisk helse og rus, Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved  Universitetet i Sørøst-Norge.

Hvorfor er det viktig å holde på med noe en liker i hverdagen?

Vi mennesker liker å holde på med noe som engasjerer oss. Aktiviteter eller saker vi brenner for. Saker vi trives med, som gjør at vi føler vi hører til et sted eller rett og slett å kunne gjøre noe for andre og sammen med andre. Noen mennesker trives med ei bok i hånda, noen trives på fotballbanen eller hos supportergjengen og andre igjen trives på cafe med venner. Dette at vi liker å holde på med noe i hverdagen som gir mening gjelder for folk flest. Folk flest er også de av oss som sliter med psykisk helse- og rusplager.

Ved Senter for psykisk helse og rus, Universitetet i Sørøst-Norge, har vi forsket om og innen erfaringsbasert kunnskap og recovery i mange år. Vi har vært opptatt av å samarbeide med folk som har egenerfaring med psykiske helse- og rusutfordringer og opplevelser fra å bruke de ulike tjenester. Rett og slett lære av de som har førstehånds innsikter. Betydningen av meningsfulle dager, tilhørighet og fellesskap er forhold som går igjen i vår forskning. Mange formidler at nettopp det å gjøre noe meningsfullt sammen med andre, bidrar til å finne måter å håndtere vanskene sine på og gir mot og håp til å jobbe videre med livsprosessen.

Recovery handler ikke om tilpasning til det etablerte

Hva som gir mening å holde på med vil være forskjellig. I recovery understrekes at det å leve et trygt liv som oppleves meningsfullt i sitt lokalmiljø er et viktig mål. Å ha mulighet til å leve et slik liv, handler om å ta og ha kontroll over sin situasjon. Å kunne bestemme selv og kunne ha valgmuligheter og velge selv. Videre handler det om sosioøkonomiske forhold som nok penger, et trygt sted å bo, fellesskap, det å bety noe for noen, vennskap, kjærlighet og å ha noe å gjøre som gir mening. Alt dette spiller inn i forhold til ens muligheter til å kunne få til og oppleve meningsfulle hverdager. Mange som har erfaring med recoveryprosesser beskriver betydningen av å føle seg som et verdifullt medmenneske i lokalmiljøet. En som vi kan regne med og som bidrar i felleskapet.

“Målet for recovery er ikke at bli en del av mainstream”, har Patricia Deegan skrevet. Hun understreker nødvendigheten at et samfunn der det er rom for mangfold og åpenhet for ulike måter å leve et liv på. Recovery handler ikke om tilpasning til det etablerte. Det handler om å se muligheter og finne fram til nærende fellesskap. Dette er en påminning om grunnleggende forhold i et demokrati og i vår velferdsstat. Som innbyggere har vi et felles ansvar for å bidra til et lokalmiljø der forskjeller anerkjennes. Recoverybegrepet har sine røtter i nettopp disse perspektivene.

Vi må rope ut om at medmennesker som har det vanskelig blir mistenkeliggjort og definert som ”late”

Recovery bygger på opprør. Opprør mot undertrykkelse og marginalisering og opprør mot ensidige biomedisinske forståelser. Opprør mot at det ikke er plass til oss alle. Dette opprøret er fortsatt nødvendig. Vi trenger engasjerte og nærende fellesskap som synliggjør og motarbeider at innbyggere med psykisk helse- og rusutfordringer holdes utenfor almene fellesskap i nærmiljøet og er uønsket som naboer. Vi må rope ut om at folk ikke får jobb eller reise- og livsforsikring fordi de har en ”feil” diagnose. Vi må rope ut om at medmennesker som har det vanskelig blir mistenkeliggjort og definert som ”late”. Det er en jobb og gjøre knyttet til forståelser og holdninger; til stigma og krenkelser.

Vil du støtte arbeidet vårt? Da kan du vippse for eksempel 25,- eller 50,- kroner til Foreningen Recoverybloggen på Vippsnummer #723906. Alle donasjoner går i sin helhet til drift av bloggen!

Hvordan kan man komme i gang og finne noe man liker?

Husk tilbake og finn ut hva som pleide gi mening? Gjør noe for andre. Ta sjanser, bli modig ved å gjøre ting sammen med andre. Kjemp mot urett i fellesskap.

Recovery handler om den innsatsen folk gjør med eller uten støtte fra andre, for å skape seg et meningsfullt liv – slik de selv ønsker det. Recovery er både sosialt og personlig. Sosialt og kontekstuelt fordi livssituasjonen vi er i og mennesker og miljø rundt oss spiller inn. Personlig fordi vi er forskjellige. Som beskrevet ovenfor opplever mennesker i recovery at meningsfulle aktiviteter og fellesskap bidrar med håp og tro på at det er mulig å komme seg videre. Felleskap motarbeider ensomhet og isolasjon. Fellesskap minner om at en ikke er alene om å erfare psykisk helse og rusproblemer. Handlekraftige fellesskap kan bidra til solidaritet og engasjement for et rausere samfunn.

Hva vil du si til de som har det vanskelig?

Finn fram til vennligsinnede og rause fellesskap. Finn fram til folk du opplever vil deg vel.

Lytt til det folk har å si og tro på det de sier

Hva vil du si til de som skal hjelpe?

Vær åpen og nysgjerrig. Lytt til det folk har å si og tro på det de sier. Sett personen foran meningsløse prosedyrer og rutiner. Vi er mange som er opptatt av å utvikle fellesskap for endring og for å belyse urett innen velferdsstaten som i stadig større grad preges av New Public Management (NPM). NPM  brukes for å beskrive en reformbølge som siden 1980-tallet har hatt som mål å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av styringsprinsipper fra privat sektor. NPM bygger på en antakelse en markedsorientert styring vil bidra til bedre kvalitet og større effektivitet i den offentlige tjenesteytingen. NPM utfordrer mange av de tradisjonelle verdiene i norsk helse- og velferdstjenester, ved sitt fokus på privatisering, private profittmotiver og økonomisk individualisme. En sentral kritikk mot NPM er at offentlig virksomhet styres av en annen logikk enn den man finner i markedet. Mange oppgaver er sammensatte og må tilpasses den enkelte bruker. Det er problematisk å innføre betalingssystemer som kan regulere forbruket av tjenestene. Styringssystemer basert i NPM kan gjøre det vanskelig for enkeltmennesker å få hjelp til det de selv opplever de trenger hjelp til. De møter et byråkratisk system som det er komplisert å finne fram i. Hvor hører jeg «hjemme» i dette systemet? Hvem har ansvar for å hjelpe til med det jeg sliter med? Fagpersoner og personer med bruker- og pårørendeerfaringer har felles interesse av å synliggjøre de deler av velferdssystemene som ikke fungerer og komme med forslag til endring.

Vi må bli mer opprørske og rope ut om uretten i velferdsstaten og i samfunnet

Vi må være utålmodige og modige sammen. En del av dette er å arbeide for et rausere samfunn ved å skape rause fellesskap. I Norge er det mye fokus på vellykkethet og suksess. Vi skal være «innenfor rammen». I noen miljøer skal man ha de riktige klærne, det riktige sportsutstyret, like den riktige musikken og den riktige litteraturen. Det er ikke lett å være utenfor og ikke ha råd til det som skal til for å være «innenfor». Fagpersoner må interessere seg for disse tingene. Vi må heve blikket utover den del av tjenesten vi er forankret i. Det kan bety at vi må bli mer opprørske og rope ut om uretten i velferdsstaten og i samfunnet. Vi må være lydhøre for hva de vi skal hjelpe sier om sine erfaringer med vanskene, med hjelpesystemer og hva de selv mener skal til for å komme seg videre. Det kan være noen helt annet enn det som står i behandlingsmanualer og faglige retningslinjer. Dette er jo ikke enkelt å forholde seg til. Nettopp derfor er rause fellesskap viktige og nødvendige, der en kan sammen diskutere muligheter for endring og andre måter å møte problemer på.

«Intet om oss uten oss» er et gammelt slagord som nettopp minner om at de personer som en sak angår, skal være med å bestemme hva som skal skje videre. Dette har vært utgangspunktet i kvinnekamp, i kampen til etniske minoriteter, til innbyggere med funksjonsutfordringer og til personer med psykiske helse og rusproblemer. Det er fortsatt behov for denne kampen i engasjerte og bredt sammensatte felleskap.

Ta gjerne en titt i nettbutikken vår! Størsteparten av inntektene fra butikken går til Prima AS, som ansetter folk som faller utenfor det ordinære arbeidslivet. Resten går i sin helhet til drift av Recoverybloggen!