Vi spør: KBT om erfaringskonsulenter

Recoverybloggen har i tidligere blogginnlegg intervjuet to erfaringskonsulenter – Dag Øivind Antonsen og ‘Johanne’. Vi kontaktet KBT  for å få høre mer om hva erfaringskonsulenter er og hva de kan bidra med.

Hva/hvem er KBT?

KBT står for Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling. KBT oppstod som et resultat av opptrappingsplanen for psykisk helse. Helsedirektoratet kom med midler for å etablere regionale brukerstyrte sentre. Mer om KBT og fem andre brukerstyrte sentre i Norge kan leses her. Det er mye som er viktig for oss, men det å få frem brukermedvirkning, fremme brukerperspektiv og gyldiggjøring av brukerstemmen står sentralt.

Eksempler på arbeid vi driver med er evaluering, forskning, kurs, undervisning, tjenesteutvikling og prosjekter som på mange ulike måter henter inn erfaring på brukere av ulike tjenester, dokumenterer det og bruker det i tjenesteutvikling eller undervisningssammenheng. To av de som var med og startet opp KBT, Dagfinn Bjørgen og Heidi Westerlund, har blant annet utviklet “bruker spør bruker”-metoden. Dette er en metode som nå blir brukt for å innhente og legitimere bruker- og pasienterfaringer, og sørge for at disse ligger til grunn for utvikling av tjenester innen psykisk helsearbeid.

En erfaringskonsulent er en person som har egenerfaring og som bruker denne erfaringen i møte med andre mennesker for blant annet å inspirere og gi håp.

Vil du støtte arbeidet vårt? Da kan du vippse for eksempel 25,- eller 50,- kroner til Foreningen Recoverybloggen på Vippsnummer #723906. Alle donasjoner går i sin helhet til drift av bloggen!

Hva er egentlig en erfaringskonsulent?

Det er vanskelig å gi et eksakt svar på dette. En erfaringskonsulent er en person som har egenerfaring og som bruker denne erfaringen i møte med andre mennesker for blant annet å inspirere og gi håp. Denne personen vet hvordan det oppleves å motta tjenester innen psykisk helse og/eller rus..

En erfaringskonsulent bør være i stand til å tilegne seg erfaringskompetanse. Dette innebærer å være i stand til å kunne reflektere over egen situasjon og ha bearbeidet sine egne erfaringer. En bør kunne vite – eller ha en mening om – hva andre kan lære av “min historie”. Så det ligger mer i dette enn det å være en person som skal kunne fortelle om sin egen historie. Man har et annet perspektiv når man har erfaringskompetanse.

En erfaringskonsulent må også kunne lære seg om hvordan tjenesten er bygd opp og ha systemkunnskap, kjenne til lover og rettigheter. En må være bevisst på rollene sine og hvilken ‘hatt’ man bruker i hvilken situasjon. Vi var nettopp på studietur til Danmark , og der ble begrepet ‘avklart forhold til sin egen historie eller sykdom’ tatt opp, hva betyr egentlig det? Vi tenker at det handler om å være bevisst på hva andre kan lære av ens historie. Som erfaringskonsulent må en ha en intensjon bak det en deler. En erfaringskonsulent trenger ikke å være symptomfri, men må føle seg i stand til å hjelpe, og kunne hjelpe uten at ens egen sykdom eller historie kommer i veien. Vi tror også at det er viktig å vite at ens egen vei ikke er noen fasit for hvordan andre kan få det bedre.

Mange sier at de kan være åpne på en annen måte når de snakker med en erfaringskonsulent

Hva kan en erfaringskonsulent bidra med?

Når man er pasient eller bruker er man omgitt av folk som virker som om de har perfekte liv, som sykepleiere, leger og ansatte forøvrig. En erfaringskonsulent kan kanskje være med på å bryte ned det skillet, og vise at det går an å komme seg. Når du har det vanskelig får du ofte høre fra folk at de forstår, uten at du vet om de egentlig skjønner. En erfaringskonsulent har vært i samme situasjon selv, du vet at de forstår hvordan du har det uten at du trenger å forklare alt. Mange sier at de kan være åpne på en annen måte når de snakker med en erfaringskonsulent. Man kan snakke om andre ting. Det blir mer fokus på medmenneskelighet, det er ikke en ekspert som skal helbrede deg. I Danmark påpekte de at erfaringskonsulenter får både ansatte og brukere til å fokusere mer på ressurser, og på hvem brukeren er som person og hva den kan få til. Andre snakker om erfaringskonsulenter som en slags endringsagenter i tjenestene, som fokuserer på ting som rettigheter og det å gjøre ting mer humant. Vi har hatt kontakt med kommuner som ansetter erfaringskonsulenter som en type brukerrepresentant når de skal i gang med endring.

Hvem er det som ansetter erfaringskonsulenter?

Det er over 300 erfaringskonsulenter i Norge, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Hvem som ansetter erfaringskonsulenter er avhengig av hvor i landet man bor. Her har vi hatt erfaringskonsulenter som har vært ansatt og hatt veiledning gjennom KBT, men jobbet ute i tjenestene. Mange stedet er det tjenestene selv som utlyser og ansetter. Det er nok fordeler og ulemper med alt. En fordel med å være ansatt der man faktisk jobber, som i kommunen, kan være at man har rettigheter og praktiske løsninger som man ikke får som ansatt gjennom KBT. En fordel med å være ansatt gjennom oss er jo at man har nærhet til et brukermiljø. Vi har drevet en del med veiledning og kursing av erfaringskonsulenter. Andre steder, som for eksempel i Bergen, har de kommet langt med å ansette og bruke erfaringskonsulenter, og der kan de være mange på samme arbeidsplass. Da er det kanskje ikke like viktig å ha et fellesskap utenfor. Det viktigste er nok at man får tid og mulighet til å delta på veiledning, nettverksmøter og lignende.

Hvordan kan man bli erfaringskonsulent?

Man søker på utlyste stillinger. Vi har også hørt om folk som har gått til en arbeidsplass og spurt om de kan bli ansatt som erfaringskonsulent og fått jobb på den måten, men det hører nok med til sjeldenhetene. De fleste stillingene for erfaringskonsulenter er prosjektstillinger. Det er et mye debattert tema, det at det ikke er faste rammer rundt det å være erfaringskonsulent, det er mye usikkerhet og uforutsigbarhet i stillingene. Pengesekken man har til disposisjon er ikke så stor.

Hvordan er det med erfaringskonsulenter i andre land?

Vi samarbeider med Canada, der har de flere enn vi har i Norge. De har kommet lenger med både implementering, opplæring og sertifisering av erfaringskonsulenter. Samtidig ser vi at de møter mange av de samme problemstillingene som oss. Vi kan jo også sammenligne oss med Sverige, der har de nesten ikke erfaringskonsulenter i det hele tatt ennå. I Danmark har de kommet lenger, der er det vanlig med erfaringskonsulenter. Bare i peer-nettverket deres er det 400, og i tillegg er det mange som ikke er med der. De har også en del avdelingsledere som har erfaringskompetanse. Dobbeltkompetanse er etterspurt i Danmark, der får du lønnstillegg hvis du har erfaringskompetanse i tillegg til annen utdanning. De har også recoverymentorer som blant annet er plassert i botiltak og sengeposter. Disse mentorene har gjennomgått recoveryopplæring og jobber recoveryorientert. I Danmark har de satset mer på å lære opp folk i recovery, for eksempel gjennom Skolen for Recovery  som har kurs for brukere, pasienter, pårørende og ansatte.

I Norge tenker vi nok hovedsakelig at erfaringskonsulenter jobber i helsevesenet. I Skottland har de erfaringskonsulenter i organisasjonslivet, så det er litt ulikt.

Hva slags opplæring får man som erfaringskonsulent?

Vi har ikke noe felles system for det i Norge. I Bergen har de MB – Medarbeider med brukererfaringsutdanning, den er tilknyttet NAV på noe vis. I Oslo har Helseetaten et pilotprosjekt som er kalt “Erfaringsskolen” som startet i september i år, som skal gjøre det mulig å ansette flere erfaringskonsulenter i Oslo Kommune. Ellers er det nok mest kurs av kortere varighet. Det er en pågående debatt, dette om man skal ha en høyere utdanning, for eksempel en fagskole. På den ene siden vil det gi en bedre opplæring, men samtidig representerer det en profesjonalisering av rollen. Og er det mange nok som har mulighet til å ta eller klarer å gjennomføre en slik utdanning? Hvordan skal det finansieres? Noen synes også det er veldig problematisk at man kan få et ‘førstelag’ og et ‘andrelag’ av erfaringskonsulenter. I Bergen er det ikke et generelt krav å ha MB-utdanningen, men en del av de som ikke har den føler at de kommer litt i andre rekke. Noen har også begynt å sette det som krav i utlysninger. Vi vet at Canada jobber med å få til en sertifiseringsordning for erfaringskonsulenter. I Nederland har de en erfaringskonsulentutdanning på universitetsnivå som de har hatt relativt dårlig erfaring med, det ble mye frafall og for høyt nivå.

De opplever at de klarer å hjelpe, å få noe bevegelse i ting.

Hvordan tror dere erfaringskonsulenter opplever rollen sin?

Vi tror det oppleves som veldig meningsfylt å jobbe på den måten. Erfaringskonsulenter vi har snakket med gjennom Canada-prosjektet vårt forteller at det er møtet med brukeren som er så spesielt. De opplever at de klarer å hjelpe, å få noe bevegelse i ting. Men det er veldig avgjørende hvor man jobber, hvor inkluderende miljøet er. Vi opplever at det er veldig forskjellig hvordan folk blir tatt i mot. Noen har blitt møtt av andre ansatte med spørsmål om de skal komme uten utdanning og ta jobbene fra dem, mens andre opplever at kollegene deres er svært interesserte i den erfaringskompetansen de innehar. Det er vanskelig hvis du blir den eneste i teamet ditt som har brukerperspektivet, slik at du aldri får gjennom meningene dine. Skal man ansette en erfaringskonsulent tror vi det er viktig at man selv har tro på at dette er noe som er viktig og som vil fungere. Det er viktig at erfaringskonsulenten kommer i posisjon til å påvirke og delta i debatten. En erfaringskonsulent kom på en arbeidsplass hvor de brukte metoden reflekterende team, noe erfaringskonsulenten opplevde som en veldig fin arena for å komme inn i diskusjonene. Det hender også at erfaringskonsulenter ikke får delta i teammøter, personalmøter og lignende. En erfaringskonsulent opplevde å bli sendt ut på gangen når en kollega skulle ringe en bruker, der hadde de nemlig taushetsplikt! Da blir det veldig sånn at her snakker vi om ting du ikke kan, og du har ikke noe du skal ha sagt. Vi tenker det er viktig at ledelse på tjenestestedet har tro på erfaringskonsulenter.

Hva slags lønn får en erfaringskonsulent?

I Norge har man ingen standard på lønn for erfaringskonsulenter, så det blir opp til hvert enkelt sted og hvert enkelt prosjekt. Det kan slå negativt ut for den enkelte. Noen gir fagarbeiderlønn, noen gir assistentlønn, og det er stort spenn rundt i landet. Vi tror lønnsnivået generelt er veldig lavt, og mange jobber i lav prosentandel. Mange kommuner vil veldig gjerne ha en erfaringskonsulent men har ikke midler, så de skraper sammen det de har og ansetter noen i lav prosent. Noen ansetter en erfaringskonsulent og kaller det noe annet, for de har ikke rom i budsjettet til en erfaringskonsulent. Det blir ofte interne debatter, skal man ansette en erfaringskonsulent i stedet for en ekstra sykepleier? Mange sier det må komme som et krav, at myndighetene må kreve det og øremerke midler for at erfaringskonsulenter skal få ordentlig lønn og stillinger. Norge prioriterer fortsatt ikke psykisk helse og rus nok. Ta for eksempel det som skjer i Trondheim Kommune nå. Der skal en hel del brukere ut fra Bo- og Aktivitetstilbudene for psykisk utviklingshemmede og inn i andre enheter uten at det følger med noen penger. De pårørende til psykisk utviklingshemmede kjemper hardt for at deres nærpersoner skal få et bedre tilbud, men da kommer psykisk helse og rus enda dårligere ut. Vi skjønner jo at man vil ha et bedre tilbud for dem man er glade i, men det ender med at to svake grupper blir satt opp mot hverandre. Det er et problem i samfunnet i dag. Myndighetene burde bruke mer penger på psykisk helse og rus!

Hva er det man er redd for at skal skje hvis folk får et telefonnummer eller en e-postadresse?

Da vi intervjuet ‘Johanne’ fortalte hun at da hun ble pasient gjorde det inntrykk på henne at hun måtte gå på do et annet sted, hun fikk ikke bruke samme toalett som personalet. Hva tenker dere om dette?

Det gir jo et signal. Tenk hvis man kommer et sted hvor man skal tilhøre, men så får man beskjed om at man ikke får være der de andre får. Det blir ‘oss’ og ‘dem’, du er så rar at vi må skille deg ut. Et annet eksempel kan være det at en behandler eller saksbehandler kan ringe pasienten på deres telefon, men pasienten kan ikke ringe rett til behandleren. Som pasient må du ringe til resepsjonen eller sentralbordet og håpe at du møter noen som skjønner hva du snakker om. Du kan ikke ringe eller maile saksbehandleren din på NAV, og plutselig får du vite at du har en ny saksbehandler. Er du arbeidsgiver er det veldig lett å komme i kontakt med for eksempel NAV. Det blir et slags klasseskille. Nå er du syk, nå har du skumle symptomer, så nå må du sitte der borte. Hva er det man er redd for at skal skje hvis folk får et telefonnummer eller en e-postadresse? Folk flest har nok gode intensjoner, men en erfaringskonsulent er kanskje mer bevisst på handlinger og beslutninger, og at intensjonene ikke nødvendigvis speiles i handlingene. Fagfolk er ikke så flinke til å forklare hvorfor beslutninger blir tatt, ofte blir det nesten litt hemmelig. Erfaringskonsulenter er nok flinkere til det. Det er mye fagfolk tar som en selvfølge som man kanskje ikke tar som en selvfølge når man er bruker, som for eksempel det å være klar over hvilke rettigheter man har og hva de betyr.

Folk flest har nok gode intensjoner, men en erfaringskonsulent er kanskje mer bevisst på handlinger og beslutninger, og at intensjonene ikke nødvendigvis speiles i handlingene.

Er det noe dere vil si til slutt?

Vi har veldig tro på erfaringskonsulenter. Vi tror at det fungerer og at det er noe som trenger mer midler.  Vi mener det er en riktig satsning både for kommuner og sykehus. Men det trengs tålmodighet, dette er fortsatt i startfasen og en ny profesjon vokser ikke opp på en dag. Vi håper og tror at de gode erfaringene med erfaringskonsulenter vil gjøre at det brer om seg, og at tjenestene ser at det er noe det lønner seg for dem å ha.

Ta gjerne en titt i nettbutikken vår! Størsteparten av inntektene fra butikken går til Prima AS, som ansetter folk som faller utenfor det ordinære arbeidslivet. Resten går i sin helhet til drift av Recoverybloggen!